Foto: Pieter & Renée Lanser, CC BY 2.0

Nå har det gått så langt at Dyrebeskyttelsen legger ned i mars om ikke kommunen kan hjelpe organisasjonen med en egnet tomt til Dyrenes Hus. Byrådet fikk i gårsdagens bystyremøte to muntlige spørsmål om saken, uten at det kom noen vettuge svar. Jeg synes det er trist at dyrevern ikke står høyere i kurs hos byrådet.

Både Julie Andersland og jeg stilte spørsmål om Dyrebeskyttelsen Norge avd Bergen og Hordaland i gårsdagens bystyremøte. Svarene fra byråd Liv Røssland var både frustrerende og fortvilende:

På spørsmål fra Venstre om Dyrenes Hus svarte byråd Liv Røssland at det er så mange som vil ha hus og tomter, kommunen har så få hus og tomter, og det er barnehager som er prioritert. Byrådet har absolutt ingen plan for hvordan en skal håndtere dyrene som har blitt tatt vare på av Dyrebeskyttelsen.

Siden byråden allerede hadde svart på et spørsmål som liknet det jeg hadde tenkt til å spørre om, valgte jeg å endre på mitt spørsmål:

Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Bergen og Hordaland har ikke egne lokaler, slik at organisasjonen er helt avhengig av at medlemmer og andre dyrevenner åpner sine hjem for dyr i nød. Inntil Dyrenes Hus kommer på plass, er organisasjonen helt avhengig av disse fosterhjemmene, men rekruttering er ikke like lett når et av fosterhjemmene er truet med flere hundre tusen kroner i bøter fra kommunen. Det har nemlig blitt krevd at mennesker som tar inn hjemløse dyr skal registrere bruksendring, et krav jeg vil omtale som absurd. Manglende bruksendring skal altså bli tungt straffet.
Jeg vil derfor be byråden svare på følgende spørsmål:
Mener byråden det er riktig å straffeforfølge mennesker for å åpne sine hjem for dyr i nød, og hvordan kan dette forsvares moralsk? Hvis nei:
Kan byråden garantere at mennesker skal få muligheten til å åpne sine hjem for lidende dyr?

Byråd Røssland svarte at det var Mattilsynet som avgjorde bøter, ikke kommunen – selv om det er kommunen som nekter et medlem av Dyrebeskyttelsen å ta imot hjemløse katter i sitt private hus.

Altså: Kommunen somler med å hjelpe Dyrebeskyttelsen til å skaffe et hus eller en tomt, og inntil videre synes byrådet at det er greit å straffeforfølge Dyrebeskyttelsen fordi de ikke har et eget hus til dyrene. Noen særlig pengestøtte får organisasjonen heller ikke. Det er latterlig å kreve bruksendring til næringsvirksomhet i en leilighet der mennesker tar imot dyr i nød!

Det er så trist at byrådet ikke tar dyrevern på alvor. Hjemløse dyr er dyr som er sviktet av menneskesamfunnet, og de har stort sett bare hjelp fra frivillige ubetalte idealister som stiller opp egen regning og tid. Da må kommunen i det minste legge til rette for idealistene, fremfor å spenne bein for dem.